Tegnebord og telex
Mye så definitivt annerledes ut da Kjell Knutsen som nyutdannet ingeniør startet sin bransjekarriere en høstdag i 1979. I de første årene av sitt 40 år lange yrkesliv kunne kommunikasjonen med kunder og produsenter gjerne foregå med telex, og som salgsingeniør tegnet han kundenes løsninger med blyant på tegnebrettet.
– Vi begynte å bruke Autocad først i 1997, inntil da var det linjaler og tegnebrett som gjaldt. Noen ganger måtte vi skjøte på A1-arket med et A4-ark for å få plass til alt kunden ønsket seg, minnes Kjell når vi ber ham se tilbake på sitt lange yrkesliv med transportører, pakkemaskiner og emballering.
Rullebaner uten drift
Ikke bare har arbeidsmetodene endret seg gjennom disse årene, det samme gjelder selvsagt teknologien som installeres hos kundene.
– Vi leverte rullebaner og annen teknologi til produksjonsbedrifter over hele landet. Rullebanene var ofte uten drift, slik at arbeiderne selv skjøv produktet videre på banen til neste mann i produksjonslinjen. Kontrollpanelene var på ingen måte digitale, og det kunne være mye arbeid med å montere brytere og releer for å styre alle komponentene, forteller Kjell.
Færre produksjonsbedrifter nå
En trykknapp og ei lampe kunne utgjøre hele datidens «HMI-system». Motorene hadde gjerne en fast hastighet, fordi frekvensomformere var kostbart, og Kjell husker at det kunne være tidkrevende å beregne riktig hastighet. – Det meste var fjernt fra dagens motorstyringer og automatiserte løsninger, samtidig var det veldig lærerikt, oppsummerer ITOs «grand old man». Han minnes også at kundene var langt mer opptatt av mekaniske detaljer tidligere enn de er i dag, eksempelvis hvilken kulelagerfabrikant som ble benyttet.
– Dessuten var sikkerhet nærmest et fremmedord, i beste fall ble det satt opp et skilt med ”klemfare”, forteller 65-åringen, som synes det er synd at mange norske produksjonsbedrifter har flagget ut produksjonen. – Ja, jeg har alltid likt å besøke produksjonsbedrifter, og det var ekstra artig når vi kunne levere teknologi som ga gevinst til norske industriflaggskip. Norske varemerker som Osram, Høyang Polaris, Norema og Tandberg produserer dessverre ikke her i landet lenger, men heldigvis finnes det hederlige unntak som Jøtul, Ekornes og Ringnes, opplyser en av bransjens mest erfarne medarbeidere.
Omstilling har vært nødvendig
Kjell har arbeidet for tre generasjoner i Hagen-familien, ITOs eierfamilie, og ITO har antagelig forandret seg like mye som de tekniske anleggene har på disse årene. Fra å være en nisjeleverandør av rullebaner med 3-4 ansatte, er selskapet i dag en totalleverandør og systemintegrator med produksjonsavdeling på Tyristrand og datterselskap i Sverige, i tillegg til hovedkontoret i Konows gate der Kjell har hatt kontor siden selskapet flyttet hit i 2001. Selv er han ikke i tvil om at selskapets omstillingsevne har vært avgjørende for suksessen.
– Ledelsen i ITO har vært dyktige til å fange opp og tilpasse seg markedets endringer. Eksempelvis var det nødvendig å finne nye produsenter å samarbeide med for å få innpass hos matindustrien og i netthandelsbedrifter. Samtidig har vi knyttet til oss og bygget opp ny kompetanse som kan integrere løsningene med andre systemer og produksjonslinjer. Service er et annet eksempel, der det tidligere var vanlig at kunden hadde egen serviceavdeling, til dagens situasjon hvor det er skreddersydde serviceavtaler og feilsøking og oppgraderinger kan utføres via digitale linjer. Omstilling har vært en forutsetning for veksten, og vi har i dag et kjempebra team med kompetanse som passer dagens og morgendagens krav. Riktignok aner de ikke hva telex og tegnebrett er, men de klarer seg bra likevel, sier mannen med det velkjente smilet som har skapt god stemning både internt og ute hos kundene gjennom fire tiår.
Og, hvis du skulle være i tvil; Smilet til Kjell forsvinner ikke herfra på de første par årene, heller!
